Pengemarkedsfondene kan kun investere i rentepapirer med en bindingstid på mindre enn 1 år. Rentefond som investerer i rentepapirer med bindingstid over 1 år kalles obligasjonsfond.

Pengemarkedsfond er underlagt strenge krav til kredittkvalitet og likviditet. Dette betyr at fondene kun har lov til å investere i papirer som et analysebyrå har vurdert til å være av god kvalitet.

Pengemarkedsfond er delt inn i følgende grupper:

• Pengemarkedsfond med lav risiko: Dette er fondsgruppen med aller lavest risiko. Disse fondene investerer i de korteste rentepapirene (korte papirer har lavere risiko). I tillegg tar disse fondene liten kredittrisiko, noe som betyr at de investerer i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og banker. Fondene kan ikke utsette seg for valutarisiko.

• Pengemarkedsfond: Også disse fondene investerer i de korteste rentepapirene, men de kan ta litt mer risiko enn pengemarkedsfond med lav risiko. Fondene kan også investere i rentepapirer som er utstedt av private foretak som industriselskaper og lignende, og som har god rationg fra et analysebyrå. Fondene kan  ikke utsette seg for valutarisiko.

• Internasjonale pengemarkedsfond: Fond som investerer i rentepapirer i annen valuta enn norske kroner og som ellers oppfyller de krav som gjelder for pengemarkedsfond.

Risiko og avkastning i pengemarkedsfond

Pengemarkedsfond har lavest risiko av alle typer verdipapirfond. Lavest risiko betyr imidlertid også lavest forventet avkastning. Over tid kan du forvente å få litt høyere avkastning enn på høyrentekonto i bank.

 

Pengemarkedsfond er utsatt for ulike typer risiko (klikk for å lese mer):

• Renterisiko

• Kredittrisiko

• Likviditetsrisiko

• Forvalterrisiko