1. Start tidlig Mange venter lenger enn nødvendig med å starte pensjonssparing. Men utsettelse av sparingen er kostbart fordi pengene da får mindre tid til å ”jobbe for oss” ved å gi oss avkastning. Jo lenger vi venter med pensjonssparingen, desto mer må vi ta av den løpende inntekten vår for å oppnå ønsket pensjonsutbetaling. Venter vi med pensjonssparing til vi har fylt 50 år vil vi måtte sette av nesten tre ganger så mye per måned for å få det samme pensjonstilskuddet som hvis vi hadde startet da vi var 40.

2. Spar i aksjefond Jo lengre perspektiv sparing har, desto viktigere er det å ha en høy andel aksjer. Pensjonssparing er den mest langsiktige sparingen vi har og dermed den spareformen der vi har største evne til å påta oss aksjemarkedets løpende svingningsrisiko. Selv noen få prosentpoengs forskjell i avkastning per år vil ha vesentlig betydning for hvor stor pensjonen din blir. Årlig gjennomsnittlig avkastning i aksjesparing er forventet å ligge mellom 2 og 4 prosentpoeng høyere enn for eksempel banksparing. Derfor er det avgjørende at aksjer utgjør en vesentlig andel av pensjonssparingen din.

Se forskjellen

I figuren under kan du se hvordan forventet avkastning på dine sparepenger endrer seg avhengig av hvor lenge du sparer og hvor stor andel aksjer du har i spareporteføljen.

Figuren legger til grunn en forventet snittavkastning på 8 prosent for et bredt diversifisert aksjefond og en forventet snittavkastning på 5 prosent for risikofri plassering. Innskuddsmultiplikatoren forteller deg hvor mange ganger innskuddet du kan forvente å sitte igjen med etter x antall år.

Individuell pensjonssparing (IPS)

IPS ble innført i 2008 og erstattet den gamle IPA - individuell pensjonsspareavtale. Ordningen er regulert gjennom lov om individuell pensjonssparing og lar deg spare inntil 15.000 kroner per år med 28 prosent skattefradrag. IPS-sparingen er unntatt formuesskatt i spareperioden, men utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt.

Hvorvidt det vil lønne seg for deg å spare til pensjon gjennom IPS avhenger av følgende faktorer:

• Hvilken skattesats kan du regne med å få på din pensjonsinntekt? Hvis antatt skattesats på pensjonsinntekten overstiger skattefradraget på 28 prosent på oppspart beløp vil det ikke lønne seg for deg å spare til pensjon gjennom IPS med mindre du har lang nok sparehorisont til at investert skattefradrag rekker å vokse så mye at det kompenserer for den høyere inntektsskatten.

• Betaler du formuesskatt? Null formuesskatt på sparebeløpet er en fordel med IPS. Hvis du er i formuesskatteposisjon kan reduksjonen i formuesskatt bidra til å gjøre spareformen lønnsom. Hvis du ikke er i formuesskatteposisjon har du ingen nytte av denne fordelen med IPS.

• Hvor sikker er du på at sparepengene først skal benyttes som tilskudd til inntekten når du er pensjonist? Sparepenger plassert i IPS er bundet i ordningen frem til de kan utbetales som pensjonsinntekt. Du har altså ikke fleksibilitet til å endre sparemålet underveis dersom din økonomiske situasjon forandrer seg, slik du har med ordinær fondssparing. Du har også begrensede muligheter til tilpasning dersom skattereglene endres underveis i sparingen, for eksempel ved at formuesskatten reduseres eller at antatt skattesats på din pensjonsinntekt økes.